Den idrettsgale familien Wiberg innså at det var lite effektivt å løpe rundt i tre etasjer på jakt etter klær. Vaskelogistikken og oppbevaringsestetikken trengte virkelig en oppgradering. Etter makeoveren har kjelleren blitt familiens favorittsted!
Tekst Charlotta Flinkenberg Foto Fredrik Bjelkerud
Johanna og mannen hadde gått lei av å løpe opp og ned i treetasjeshuset på jakt etter bager og rent treningstøy, og av å lete etter skiutstyret i en halv uke før de skulle på fjellet.
– Selve letingen og det unødige tidsstresset forbundet med det var noe vi trengte hjelp med.
Teamet analyserte familiens behov og konstaterte at de trengte en bedre «hverdagsflyt» i rutinene rundt sirkuleringen av treningstøy som skal brukes, vaskes, oppbevares og brukes igjen. Det er mye treningstøy i en stadig rullering.
– Et av de første forslagene ekspertene kom med, var å slutte å oppbevare treningstøy spredt rundt i alle etasjene. Alt fokus ble lagt på kjelleren.
I dag har de en veldig velorganisert kjeller med skyvedørsgarderober der ytterplagg og sesongutstyr kan skjules slik at kjelleren får et mer ryddig preg.
– Nå slipper vi å lete oss i hjel etter vinterjakker og skiutstyr når vi får bruk for det!
Tilbringer dere mer tid i kjelleren nå?
– Absolutt! Vi har fått hundre ekstra kvadrat å leve i, så fint har det blitt der nede nå. Før var det et usjarmerende areal vi gjerne hastet forbi, nå er det funksjonelt, hyggelig og innbydende. Barna har fått et aktivitets- og kinorom i kjelleren. Det er koselig å stå og brette klær mens de herjer i rommet ved siden av og henger i de romerske ringene sine.
Selv om man kanskje ikke skulle tro det, så bruker Johanna og Philip vanlige klær og sko også, de går ikke alltid i treningstøy. Før hadde de en konvensjonell skyvedørsgarderobe i øverste etasje, og den har de nå byttet ut med en mer fleksibel løsning som tar utgangspunkt i en så pass personlig preferanse som … høyde.
– Siden jeg er veldig høy, 185 cm, måtte jeg tidligere henge lange kjoler på dører. De lagde et system skreddersydd for klærne våre. Jeg fikk en seksjon til lange kjoler og tunikaer, og Filip fikk en egen seksjon tilpasset skjortene hans.
